Slik lager man et husholdningsbudsjett

Å lage et godt husholdningsbudsjett er alfa og omega i en god privat økonomi. Et husholdningsbudsjett kan beskrives som en plan som viser hvordan inntekter og utgifter vil bli neste måned eller kommende.

Man kan aldri være helt sikker på hva som vil skje, men hvis man har et budsjett i bunden er det litt enklere å kontrollere økonomien når noe uforutsett skjer. Spesielt du som har en uregelmessig inntekt trenger et budsjett for å planlegge hvordan du skal klare de måneder der inntekten er litt lavere.

Et husholdningsbudsjett har mange fordeler; du får kontroll over din private økonomi, du kan planlegge for kommende måneder, du ser hvor mye du kan spare eller investere og du ser utgifter du kan kutte ned på for å få penger til overs.

Hvordan lager man et budsjett?

Du kan velge å lage et budsjett med penn og papir, eller ved hjelp av datamaskinen, f.eks. i Excel eller Libreoffice (gratis). På nettet er det også ulike programmer og regneark for nedlasting for å lage en budsjett. Å lage dette på et vanlig papir gjør at budsjettet blir mer oversiktlig, mens på datamaskinen er det enklere å endre og kopiere de utgifter som er lik hver måned.

Hvor omfattende og detaljert du ønsker å lage budsjettet velger du selv. Hovedsaken er at du er nøye og virkelig tar deg tid å se gjennom alle regninger for å få med alle inntekter og utgifter. For å få budsjettet riktig og realistisk må du ikke glemme viktige utgifter. Det tar tid å lage et husholdningsbudsjett første gangen, men etter det har du en mal som du kan bruke til budsjetter i fremtiden.

En annen viktig ting er å lage budsjettet enkelt og oversiktlig. Det skal være lett å bruke, lett å lese ulike kolonner og lett å finne budsjettet når du trenger det. Start med penn og papir for så å legge det over i datamaskinen.

Er du gift eller samboer bør du vurdere å ta med inntekter og utgifter for hele familien i budsjettet, og da bør partneren din også være med i prosessen med budsjettprosessen slik at begge kunnskap og innflytelse over budsjettet.

Slik budsjetterer du – trinn for trinn

1 – Start med inntekter
Hvis du har en fast månedlig inntekt har det enkelt i det første trinnet. Hvis du har en uregelmessig inntekt, kanskje som frilanser eller vikar får du det noe vanskeligere. Du må rett og slett anslå hvor stor inntekt du vil få hver måned. Vær realistisk, det vinner du på senere. Ikke glem å inkludere andre inntekter, som barnetrygd, bostøtte og andre stønader.

2 – Fortsett med utgifter
Nå skal du skrive opp alle utgifter. Ta frem kontoutskrifter, kvitteringer og fakturaer og bla gjennom disse. Fordel dem på ulike kategorier, for eksempel bil, bolig, lån og så videre. Tenk også på utgifter som ikke kommer hver måned, men kanskje hvert kvartal eller en gang i året. Glem heller ikke å lage kolonner for mat, bensin eller penger til kollektivtransport og underholdning.

Spiser du ute hver lunsj? Skriv utgiftene for dette. Kjøper du tre pakker sigaretter i uken eller går på pub hver fredag? Beregn utgiftene for dette i budsjettet, ellers vil det bli feil på slutten. Vær realistisk og gå utfra hvordan det ser ut i virkeligheten.

3 – Organiser og planlegg
Når du har listet opp alle utgifter og inntekter på papir eller i datamaskinen er det klart til å å lage selve budsjettet. Er det noen måneder med veldig mye utgifter og måneder med noen få utgifter? Se om du kan endre fra å betale hvert kvartal til å betale hver måned på noen fakturaer. Eller du kan spare hver måned slik at det tilsvarer en tredjedel av kvartalsregningen.

Hvis du f.eks. får regninger på 600 kr hvert kvartal så sparer du 200 kroner i måneden for den regningen. Da blir det ikke så store utgifter de månedene det er flest utgifter. Du kan f.eks. lage en automatisk overføring til en sparekonto eller lignende.

4 – Se over budsjettet
Når regningene skal betales hver måned bør du se over budsjettet. Det tar ikke mer enn noen minutter når budsjettet er opprettet. Du kan skrive under utgifter og inntekter for kommende måned og se hvor mye penger du vil få til overs. Du kan også skrive opp hvordan det faktisk ble, for å se om budsjettet var realistisk eller ikke.

Hvis det var stor forskjell mellom budsjett og virkelighet bør du tenke på hvorfor det ble sånn. Skjedde det noe uventet? Har du glemt å fylle inn en eller flere viktige utgifter? Korriger hvis det er nødvendig for kommende måneder, slik at budsjettet blir så nært virkeligheten som mulig.

Tips får budsjettering

• Tenk ut målet med budsjettet. Er det viktig å få kontroll over økonomien og raskt få et bilde av hvor pengene går? Har du gjeld og ønsker å løse dette for etter hvert få en god økonomi? Vil du begynne å spare? Bestem deg for et mål og flere delmål for å bli mer inspirert.
• Gå gjennom dine faste utgifter. Kan du redusere dem ved å skifte leverandør av boliglån, forsikringer eller telefon? Trenger du å flytte eller selge bilen for å klare økonomien? Har du mange små utgifter, som take away-mat, abonnement og underholdning? Les våre artikler om smarte og effektive sparetips på matbudgeten.
• Unngå lån. En sak er å låne til bolig og kanskje til og med til bil. Men unngå lån til f.eks. reiser eller annen konsumpsjon. Hvis du allerede har lån og gjeld – se om du kan få bedre vilkår.
• I forbindelse med budsjettet kan du også lage en sammenstilling over avtaler og forsikringer hvor du skriver ned hva du er forpliktet til, forfallsdato og vilkår. På denne måten har du alle utgifter samlet og det er lett å se gjennom informasjonen en gang i året for å se hvis du kan finne billigere og bedre alternativer.
• Hvis du sparer til noe spesielt kan du sette opp din sparing i budsjettet, akkurat som alle andre utgifter. Da er det enklere å se at det faktisk blir spart noe.

Eksempel på utgifter og inntekter som kan inkluderes i et budsjett

Inntekter: Lønn, inntekt fra egen virksomhet, barnetrygd, bostøtte, studiestøtte, underhold

Utgifter:

• Bil: Billån, bensin, forsikringer, skatt, reparasjon, service, parkering
• Bolig: Boliglån, husleie, skatt, strøm, oppvarming, forsikringer, renovasjon, vann
• Kommunikasjoner: Bredbånd, telefon, mobiltelefon, tv-lisens
• Underholdning: Abonnement på aviser, pub-besøk, spise ute, kafé, kino, hobbyer, ferie
• Andre utgifter: Barnepass, fagforeningskontingent, arbeideledighetsforsikring, andre forsikringer, busskort, vedlikehold, klær, medisinske utgifter, hygiene, jobbrelaterte utgifter
• Sparing: Pensjonssparing, aksjer og andre investeringer, sparing hver måned, bufferkonto